booking@halvti.no
#halvtipåtorsdag
Møff er en Oslo-basert power-duo med medlemmer fra Bodø, som spiller beinhard rock med elementer fra blant annet stoner og post-punk.
Til tross for den minimalistiske besetningen bestående av kun slagverk, gitar og vokal inngår bandet ingen musikalske kompromisser, noe som resulterer i et massivt lydbilde rikt på fuzz, volum og attitude med et bredt nedslagsfelt.
Fredrik William Olsen kjenner du kanskje best som gitarist og vokalist i Kråkesølv, Bodøbandet som var med på å starte den nye bølgen av norske band som sang på morsmålet mot slutten av forrige tiår. I tillegg til fem plater med det folkekjære indiebandet har han gitt ut tre soloplater. I soloprosjektet undersøker Olsen en nærere og mer konkret side av sin låtskriverkunst. Tekstene tar for seg dypt menneskelige tema, og blir bært fram av sofistikert fingerspill på kassegitar.
Fredrik William Olsen slapp sitt tredje og hittil siste soloalbum «Kosmos og kaos» på Grappa musikkforlag høsten 2017. «Kosmos og kaos» er produsert av den eksperimentelle musikeren Lars Myrvoll, som har fått fram et utvidet kunstnerisk potensial i Olsens visesang. Instrumenteringen er rikere enn tidligere og bruken av studioets muligheter som instrument har resultert i et mer luftig klangbilde og moderne sound.
Med seg til Dama di og «Halv ti på torsdag» tar Fredrik William Olsen med seg et drømmeband bestående av Ivar Bowitz, Martin Bowitz, Ole Thomas Kolberg, Lars Myrvoll og Terje Berg.
Frode Mikaelsen er i ferd med å gi ut sin tredje skive med låter i landskapet mellom pop og rock. Frode skriver på norsk og debuterte med plata «Ut på tur» i 2001. Senere fulgte «Fin» (2005) og nå kommer «På leit etter livet» i januar 2019. På Dama di gir han oss en smakebit fra den kommende skiva, samt endel eldre materiale.
Med seg har han makker Kjetil Hesten, Olav Nygård og Trond Tømmerberg.
Lengta etter sommer, det e like før det snør
I år er det ti år siden musiker, produsent og lydtekniker Are Bredahl Simonsen ga ut albumet «Tredje Utgivelse». Et album som vant Blixprisen for sine tekster og som Dama di mener fortjener en skikkelig fest og 10-årsjubileum. Med på feiringen er et stjerneband bestående av Terje Nohr, Petter Unstad og Arnfinn Bergrabb. Det blir noen nye låter, noen gamle låter og mest av alt veldig god stemning når Are Bredahl Simonsen spiller «Halv ti på torsdag» 6. desember.
Som musiker har Simonsen vært vokalist i det legendariske bandet Glass, og har også utgitt soloalbumene «Stjernetur» og «Uke 18» under navnet Stjernetur. Gjennom mange år som lydtekniker ved Store Studio (tidligere Hønsehuset Lydstudio) i Bodø har han medvirket på innspillinger med blant annet Halvdan Sivertsen, Lars Bremnes, Terje Nilsen, Terje Nohr og Hekla Stålstrenga.
Inge Bremnes lager populærmusikk på nordnorsk. Lydlandskapet er atmosfærisk, og veksler mellom det kraftfulle og stillferdige. Tekstene kan være underfundige og tvetydige, men noen ganger åpenlyst direkte. Han er kjent for å levere flotte konserter, både solo, i duo/trio-format, og med sitt godt innspilte band. På en typisk Inge Bremnes-konsert får du sterke musikalske opplevelser, tekster om liv og død og alt imellom, spennende låtarrangementer, samt en god klype nordnorsk humor imellom låtene.
Gjennom flere radiolistinger hos både NRK P1 og P3 har Inge høstet gode lovord med anmeldelse i Dagbladet, flere utsolgte konserter over hele landet, samt besøk hos flere av Norges største radio -og TV-programmer.
Vinteren 2017 ga Inge ut sitt debutalbum «Mellomspill», og høsten 2018 slippes album nr 2, «Har det no å si». Tiden fremover er fylt opp av spilling over det ganske land.
“Mellomspill er i det hele tatt en jævla interessant plate, og unge Bremnes, en utrolig interessant og fin musiker óg komponist.”
Et av de største låtskrivertalentene i landet vårt skrev Anders Ekelund i Musikknyheter, da Sigrun Loe Sparboe slapp sin første soloplate i 2013. Og fortsetter med Sparboe fremstår som en fremragende låtskriver med en voldsom musikalsk tilstedeværelse og nerve, og en fantastisk flott evne til å skildre hverdagslivet på en poetisk, men likevel jordnær måte.
Nå er harstadværingen aktuell med sitt tredje album med norske tekster.
Hun er kjent for sine melodiøse komposisjoner, tekster som berører og et genuint nærvær på scenen.
Sigrun Loe Sparboe er signert på plateselskapet Grappa og har de siste årene turnert over hele landet. Varmet opp for Lillebjørn Nilsen på Rockefeller og mottatt den høythengende NOPAprisen for ”Årets verk”. I slutten av november tildeles hun Ole Vig-prisen for sitt arbeid med musikk i møte med både barn og eldre.
Det nye albumet har fått navnet ”Labyrint” og det er Martin Bowitz og Jørgen Smådal Larsen som har produsert albumet (og de to foregående).
“Et av de største låtskrivertalentene i landet vårt”
Munroe/Knutsen er en ny duo, men de har allerede gjort seg bemerket med sine tre singler utgitt i 2017. Med sin helt særegne stemning har duen utgitt låter som, selv ved første gjennomlytting, blir til klassikere. Det er noe rått og brutalt, varmt og sart i uttrykket som bare tid og historie kan veve sammen.
For historien begynner ikke her. Bestående av Marie Munroe og Christer Knutsen kjenner du kanskje disse to fra sine egne respektive solo-utgivelser: Munroe som pop-yndling med jazzbakgrunn og Knutsen som rockeprins. Siden 2004 har de vært hverandres støttespillere. På til sammen syv utgivelser har de fulgt hverandre: spilt og sunget på hverandres utgivelser; turnert sammen i band. Bare aldri som likestilte - ikke før nå.
Dama di er kjempestolte av å være en av desitansjonene for Munroe/Knutsens norgesturne. Velkommen til en minneverdig konsert.
Nekrosis er et skikkelig tungt metalband fra Bodø som består av Alexander Solstad, Niklas Faanes, Sindre Strøm, og Ørjan Mannsverk. Selv om bandet kun har spilt sammen i omtrent ett år, har de imponert stort på sin relativt korte levetid.
I sommer spilte bandet blant annet på Parkenfestivalen, og tidligere i år kom også dobbeltsinglen «White Lie» / «Death» på digitale strømmetjenester.
Dama di gleder seg til å høre dette unge og lovende metalbandet live på «Halv ti på torsdag»
Norske Sweden har spilt i Japan, i Moskva, på Øyafestivalen og på en sommerleir i Buskerud hvor langrennsjentene dansa sving til alle låtene (pluss noen steder til da), men aldri i Bodø! Det gjør vi noe med nå!
Sweden har hatt drøssevis med singler listet på P3 og P13, senest låta April’s Fool fra albumet Confetti., som ble sluppet tidligere i år. Bandet er inspirert av den svenske gitardrevne pop-bølgen som feiet over nabolandet på 90-tallet, men de er ingen blå(gul) kopi. Sweden er blitt kronet til konger av norsk power pop i pressen, og fortjent sådan. Kom å se selv på Dama di 1. november.
Hva kan man forvente når en trommeslager går solo?
Aleksander Kostopoulos er en av Nord-Norges mest aktive musikere, mest kjent som trommeslager og perkusjonist for artister som Mari Boine, Adjagas, Moddi, ISÀK og rockeduoen Pil & Bue. Men med albumet «Faleo» står Kostopoulos på egne ben, for første gang som vokalist, låtskriver og soloartist.
Når en trommeslager går solo vil man kanskje forvente en tydeligere rendyrking av det rytmiske, men bruken av samples og falsettvokal tar Kostopoulos i en mer melodisk og atmosfærisk retning. Sigur Rós, Bon Iver, Biosphere og Dj Shadow kan trekkes frem som sentrale musikalske innflytelser. Sjangermessig befinner han seg et sted mellom ambient, indie, hiphop, pop og jazz.
Med «Faleo» er Kostopoulos også med på å utvide hva som forbindes med singer/songwriter-konseptet. Sju av de ni låtene du hører er spilt inn live i studio med Kostopoulos bak både samples, trommesett og sang. Slik presenteres også låtene når de spilles live på konsert. Kostopoulos synger på nordnorsk, men titlene har ikke ord som kan gjenkjennes som noe allerede bestemt. Kanskje er det et resultat av at det som uttrykkes ikke kan sies med kjente ord, men trenger nye.
Aleksander Kostopoulos slipper sitt debutalbum «Faleo» på plateselskapet Pott og Panne fredag 21. september, og legger i den forbindelse ut på en turné i Norge i samarbeid med United Stage Norway (se liste).
“«Faleo» er et veldig personlig album. Hadde jeg klart å forklare det med ord, ville jeg ikke trengt å spille det inn. Jeg håper lytterne hører noe av dette.”
Tidligere i år har Aleksander Kostopoulos sluppet singlene «Saklageto» og «Kusolda», som blant annet fikk oppmerksomhet av Spotify og spillelistene New Music Friday og Indielista. Kostopoulos var også en del av programmet på bransjefestivalen Trondheim Calling 2018, og har hatt en aktiv festivalsommer med besøk på blant annet Trænafestivalen, Tromsø Jazzfestival, Festspillene i Nord-Norge og KlubbØya.
Albumet er innspilt i Kysten Studio i Tromsø, produsert av Rudi Nikolaisen, mikset av Ariel Joshua Sivertsen og mastret av Brad Blackwood (Euphonic Masters)
Svein Valle er en gitarist og låtskriver fra Bodø. De siste årene har han snekret et fint knippe låter i hjemmestudioet sitt. Med tekster på bodødialekt, spenner låtene fra pop, rock og jazz til funky blues. Stemningen variere fra det alvorlige til det humoristiske og ettertenksomme, og nå er det på tide å dele stemningen med publikum.
Det blir en debut-konsert med kontraster – med mye trøkk, intense soloer og vare øyeblikk.
Med seg har Svein Valle et utmerket band som består av: Arild Johnsen (trommer) Terje Hongseth (bass) Sebastian Rolland (tangenter) Trygve Valøy (gitar)
Musikken til Deku Trio høres ut som det du får når du krysser tre musikere som sammenlagt har spilt haugevis av timer med jazz, prog-metal, bluegrass, drum’n’bass, popmusikk, Playstation og Nintendo. Resultatet blir en melodiøs, fengende og tidvis hardtslående instrumentalmusikk med et lydbilde som man skal lete lenge etter for å finne maken til.
Mikael Jonassen: Banjo
Til daglig spiller Mikael akustisk bluegrassmusikk. Han har likevel en eksperimentell side som han får utløp for i Deku Trio, hvor hans tonevalg, harmonisering og effektbruk ville tiltrukket stygge blikk på countryfestival.
Mikal Reinvik: Bassgitar
Mikal er en gitarist og bassist som i dette tilfellet gjør jobben til begge for samme lønn. Med Deku Trio spiller han bassgitar, som like ofte høres ut som en kombinasjon av hissige synther og tunge metal-gitarer.
Aksel Bakke: Trommer
Trommeslageren i bandet lever i fornektelse av at trommesettet i moderne tid er blitt erstattet av trommemaskiner. For å stille bedre i kampen mot elektronikken utnytter ynisk rytmene og uttrykkene som laptop-produsentene bruker for å utrydde trommeslagere.
De senaste åren har vi sett Kristian Anttila utforska geografins ytterligheter. Troligen är han den svenska popartist som spelar flitigast utanför de större svenska städerna.
Aorta er et alternativt rockeband fra Bodø som oppstod på tidlig 90-tallet. Medlemmene er barndomskompiser med en unik samhandlingsevne som resulterer i melodisk og tidvis melankolsk, alternativ rockemusikk med en klassisk og sterk vokal. Med en tydelig inspirasjon fra rocken som regjerte 90-tallet er Aorta et band både generasjon X og millenials bør få med seg.
Bandet hadde en pause på nesten et helt tiår i mellom 90 og 2000 tallet, men gjengen i Aorta gjenoppstår under nødutgangfestivalen i 2014 og rocker gamle Sinus. Siste opptreden på nye Sinus høsten 2017 fikk terningkast 5 fra Bodø Nu.
Bandet består av:
Odd Jørgen Johnsen - Vokal
Håvard Larsen - Gitarer
Mats Ivan Berg - Bass
Erlend Løkaas - Trommer
Andreas Larsen - Synth/Tangenter
Emilie Thømt er bare 16 år, men har allerede rukket å gjøre seg bemerket med sin vakre vokal, varsomt akkompagnert av ukulele og piano.
Med sine selvskrevne låter skaper hun gripende magisk musikk, og ble raskt et kjent navn i ungdomsmiljøet i Bodø etter sin første låt «Take me Home». Noen måneder senere ble også låten «Somebody to love» en snakkis da den dukket opp på YouTube.
Oppmerksomheten har resultert i opptredener på både Kjerringråkkfestivalen og Bodøfestivalen, radiospilling på NRK Nordland og flere spillejobber i hjembyen.
Vi gleder oss til å høre mer av den vakre og sjelfulle stemmen til Emilie Thømt «Halv ti på torsdag» 20. september.
Ikke lenger etter slippet av debutalbumet sitt har Posterboys kastet seg i det igjen og slipper nå sin nye EP, «Pizza Time». EP-en er spilt inn helt analogt hos Propeller Studio i Oslo. Sammen med mixer og tekniker, Hans Andreas Horntveth, ryddet bandet vekk alle datamaskinene i det ellers heldigitale studioet, rullet inn en gigantisk tape-recorder, jekket noen pils og brukte en helg på en klassisk analog innspilling, akkurat som det skulle vært 1964.
På «Pizza Time» fortsetter bandet å rendyrke soundet som preget debutalbumet, «The Notorious Posterboys», fra november 2017. Her er den energiske blandingen av powerpop og collegerock ispedd en god porsjon fengende melodilinjer og ekstatiske trommebrekk. EP-en kan også by på bandets mest punka og mest melankolske kutt til dags dato.
Posterboys startet som en jam på øvingslokalet, men har over tid og mange svette timer i utviklet seg til å bli den fullverdige powerpop-kvartetten de er i dag. Siden debut-singelen Best Friends ble sluppet tidlig 2017 har de rukket å bygge seg opp et rykte som et habilt liveband, med bejublede konserter blant annet under fjorårets By:Larm og årets Trondheim Calling.
“Posterboys bærer freidig fanen for et enklere liv”
Den særegne trioen Monkey Plot har overbevist både publikum og kritikere siden 2009 med sitt telepatiske samspill og originale lydbilde. Med sin tredje utgivelse “Here I Sit, Knowing All of This”, bandets andre på det velrennomerte plateselskapet Hubro, har Monkey Plot beveget seg vekk fra et helakustisk uttrykk til et alternativ-rocka lydbilde som av kritikere har blitt relatert til band som Gastr Del Sol, Tortoise og Sonic Youth. Musikken er, som i de akustiske årene, godt forankret i Monkey Plot´s unike uttrykk, den intime karakteren, og bandets evne til å balansere på kanten mellom det fremmede og det gjenkjennelige.
Bandet har turnert omfattende i Norge, Europa, Japan og Sør-Amerika, med høydepunkter hjemme på blant annet by:larm, Kongsberg Jazzfestival og All Ears. I 2014 ble Monkey Plot kåret til Årets Unge Jazzmusikere under Moldejazz.
“De liflige gitarlinjene ligger igjen som avanserte og elegante trespon på studiogulvet…Denne platen bør kunne gi Monkey Plot flere lyttere.”
“De tre musikerne i bandet er hver for seg strålende. Personlig mener jeg gitarist Christian Skår Winther er et av de største talentene i landet for tiden.”
The prime er en sammensetning av medlemmer fra Bodøbandene Aorta, Trouble Circus og Jimbo Jones. Stilmessig blander de mørk nedstemt teknisk riffing, hardtslående metall og elementer fra 80 tallets power rock.
Bandet ble startet opp i 2014 og har følgende medlemmer: Eirik Evjetun Nedregård (vokal) Jørgen Pettersen (Trommer) Tore Hartviksen (Bass) Håvard Larsen (Gitar)
Mia Berg er en låtskriver og artist fra Bergen. De siste årene har hun studert musikk i Oslo, og brukt tiden sin på å skrive låter og jobbe i studio. Låtene skildrer livet i all sin enkelhet og vanskelighet, og med referanser til Lianne La Havas, Solange og Thomas Dybdahl er det vanskelig å si akkurat hva som vil treffe deg! Hun og bandet holdte sin første konsert sist høst, og har siden spilt en rekke konserter og blitt booket til bla. She Conference, Torgatafest // By:Larm og Granumfestivalen. Iløpet av våren skal debut EP-en ferdigstilles, og første singel kommer i høst!
Marie Ulven er er en helt vanlig jente på 19 år fra Horten, eller, ikke helt vanlig, ettersom hun innehar et låtskrivertalent av de sjeldne, og har skapt en liten sensasjon av et musikkprosjekt.
I løpet av kort tid har oppnådd oppmerksomhet med låter som «summer depression», «i wanna be your girlfriend» og «say anything». De to førstnevnte ble anbefalt av NRK P3 Urørt i februar og har siden generert flere hundre tusen avspillinger på Soundcloud og Spotify, godt hjulpet av adds på lister som Fresh Finds og Bedroom Pop. Marie, som for tiden går på videregående, har siden 2015 skrevet og spilt inn musikk på rommet sitt hjemme i Horten. Her blandes alternativ pop og drømmende indievibber med tydelig upolert, lo-fi sound og ærlige, personlige tekster om hverdag og kjærlighet. Og det er tydelig at hun treffer en nerve, lyrics-videoen til «i wanna be your girlfriend» er sett over en million ganger på youtube siden januar, og kommentarfeltet formerlig flommer over av lovord.
Selv vil hun beskrive sin egen musikk som ufiltrert. Med kun seg selv involvert i den kreative prosessen hvilket deretter publiseres rett fra soverommet får det hele et naturlig, rått preg over seg. Inspirasjonen bak artistnavnet var en låt hun skrev til en venninne i rød topp hun var forelsket i. Opplevelsen med å senere få hjertet sitt knust satte i gang en iherdig låtskrivingsprosess hos Marie og vipps ble girl in red til.
Elgirs RKsTRA stjeler fritt fra all verdens musikk, og koker det ned til sin egen rocka utgave av psykodeliske afrobit.
Alt vi vet er at beatet går.
Neon Apartments spiller fengende, energisk og melankolsk indie rock. Bandet har bygget seg opp i Tromsøs undergrunn i flere år, men i 2017 slo de virkelig til: Både som vinnere av Rock Mot Rus – og med en rekke minneverdige spillejobber i blant annet Arkhangelsk (RU), og som oppvarming for The Amazons (UK) i Oslo.
Fra sin spede begynnelse har Neon Apartments hatt som mål å ta folk et helt annet sted med musikken sin. Gjennom drivende grooves og flytende gitarlinjer, alt forankret i et distinkt tekstunivers, setter bandet sitt eget preg på dagens indie.
1. juni slapp bandet sin debut-EP. Førstesporet Burning Cars har av P3 blitt beskrevet som både ”svevende indiepop” og et ”sjukt kick”, og har sammen med deres tidligere singel Waves blitt anbefalt på P3s Urørt-sider.
KIT trio spiller musikk for enhver musikkelsker. Besetningen mezzosopran, fiolin/bratsj og cello tilbyr et unikt sound. Trioen har klassisk musikk som sin ledesnor, men de har også innslag av folketoner og jazzstandarder på sine konserter. Med egne arrangementer av håndplukkede låter leker de seg gjennom de musikalske mulighetene besetningen deres gir dem. Uttrykket deres er nedstrippet og ærlig, og de varmer ethvert publikum med sin åpenhjertige tilstedeværelse.
Programmet inneholder alt fra franske romansesanger og nordisk senromantikk til jødisk cabaretmusikk, brasilianske melodier og klassiske verk inspirert av folkemusikk. Der eldre komponister som Offenbach, Elling, Strauss og Bizet får sin rettmessige plass, inkluderer vi også yngre stemmer, som Milhaud,J obim, Thielemans og Østergaard. Et utvalg av deres favoritter passer bra i sommervärmen!
Therése Thylin – mezzosopran
Isa Caroline Holmesland – fiolin/bratsj
Kaja Fjellberg Pettersen – cello
Lowhere er en nordnorsk popduo. Duoen består av Bård-Åge Nyland Pedersen og Jonas Jørgensen Aasnes, som begge opprinnelig kommer fra Senja. De driver for tiden med planlegging av studioopphold og deres første utgivelse. Dette blir deres første konsert, og de gleder seg stort!
Etter å ha sluppet den herlige sommersinglen "Oh Baby" fra det kommende debutalbumet, er Jako Vidal nå klar for å spille LIVE på Dama Di.
Jako Vidal er det musikalske aliaset til bodøværing Martin Smådal Larsen, kjent fra band som Scarlet Monroe, Cold Mailman, Moon Relay og Le Corbeau. Med til Dama Di har han med seg et ekte rockeband bestående av sin bror, trommeslager og studio-guru Jørgen Smådal Larsen, den fantastiske Ivar Bowitz og Rogalands "finest" Markus Dvergastein.
Musikken er i ånden av tidløs og klassisk rock à la Carol King, The Band, Erik Bye og Serge Gainsbourg. For ikke å glemme Grateful Dead, Scott Walker og Håkan Hellström. Enkelte mener å høre toner av 60-70 tallets mer løse jazz, og korder fra tropicaliabevegelsens vugge Brasil. Dette kan nok stemme. Det meste kommer vel an på øret som hører.
Det kan forventes en kveld med kvalitet, kvantitet og helhet. Singelen "Oh Baby" kan høres på Spotify og Youtube.
Den energiske garagepop-trioen Svalestup debuterte i 2016 med slippet av singelen «Kjærlighet og tvil». Låta gikk rett inn på spillelistene til NRK P13 og høstet anbefalinger og varm omtale av blant annet NRK P3 Urørt.
Siden den gang har bandet levert både dansbar og følsom musikk med låtene «På ei strand», «Nonchalant» og «Alt du treng». Disse låtene ble også godt mottatt av publikum, og sistnevnte skulle også vise seg å bli en plattform for å gjøre grillz gjengs i en nordnorsk garagepopvideo.
Fredag 1. juni slapp Svalestup singlene «Kom igjen / Hjelp mæ»
Marvico er en ung og aspirerende produsent og DJ som har spilt på en rekke venues både i Bodø og resten av landet. Han baserer seg i Bodø, hvor han produserer musikken sin i et studio midt i hjertet av byen. Marvico har gjort remixer for blant annet kanadiske Ruben Young og den norske trioen JCY.
I desember slapp han «One to Lose» sin første egenproduserte single sammen med amerikanske Tamara.
Fra Hamarøy kommer en låtskriver som utforsker mange av de mørke sidene i menneskenes sjelsliv. Kjærlighet, fortapelse og annen elendighet er ofte bakteppet for hans episke fortellerstil, med død og angst luskende rundt i kulissene. Kort sagt, musikk om livet selv.
Ole Johnny Stensland har tidligere gitt ut sin egen musikk som vokalist og låtskriver i bandet «Samuel Tramp». Nå står han på egne ben, under eget navn.
Med seg for anledningen har han Andreas Hamre på bass, Johannes Roksand Fauchald på gitar, og Ole-Thomas Kolberg på trommer
Jostein Steffensen er 21 år og er født og oppvokst i Bodø. Akkompagnert på akustisk gitar, spiller og synger Steffensen låter på dialekt i klassisk singer-songwriter stil. Sangene handler om stort og smått som opptar oss av tanker og følelser i livet.
I høst slapp Steffensen den hjemmeinnspilte låta «Helt av sæ sjøl» på Spotify, og i januar holdt han sin første konsert på Antikvariatet i Trondheim. Med mye upublisert materiale innabords, er han nå klar for Dama Di!
I SEE RIVERS er en trio fra Hammerfest, Jostedal og Oslo. Med inspirasjon hentet fra artister som Sufjan Stevens, Feist og Fleet Foxes lager de musikk basert rundt fengende melodier og utradisjonelle vokalharmonier. I 2017 slapp bandet EP-en ‘Standing Barefoot’ som høstet gode anmeldelser fra plattformer som The 405, BBC 6 og Ja Ja Ja Music. Etter en rekke turnéer og konserter, med høydepunkter som Green Man Festival, Sørøyrocken og som support for Newton Faulkner under hans Storbritannia-turné, ser I SEE RIVERS nå fram til å slippe sin andre EP ‘Play It Cool’ (våren 2018) etterfulgt av en tre måneders lang turné som strekker seg over store deler av Europa.
“I SEE RIVERS are able to blend tender, folksy arrangements with intoxicately powerful pop wonder” – The 405
“This is vocal harmonising at its exquisite best” – Fresh On The Net Faves, BBC 6
“Perhaps the hottest prospect from Norway’s consistent excellent outpouring of specially tender bands, this now UK based trio make the kind of indefinable Scandinavian magic that instantly catches the eyes and ears. Part folk, part swooning pop songs” – Green Man Festival 2016
“This trio has set the benchmark against which all harmonies will be compared to in the future” – JA JA JA
